Trondheim, at æ dro i fra dæ

Jeg har elsket å hate Trondheim ganske lenge. I veldig mange år. Jeg ville ikke besøke slekt og venner fordi jeg orket ikke tanken på å være i byen. Jeg hatet butikkene. Jeg hatet å møte de samme folka hver gang jeg var ute. Jeg var dritt lei av den samme gamle visa hver helg.

Men nå kjenner jeg nesten ingen i byen lengre. Trondheim er koslig. Det er deilig å være tilbake, kjenne et snev av sjølukt, gå gjennom hele sentrum uten å bli sliten eller lei av for mye folk. Nye utesteder, utrolig mye godt øl, de vennene som fremdeles er i byen er jeg veldig glad i. Mer mannfolk med tak i, som snakker fra levra. Kompiser. Kanskje nye venner etterhvert? Uhøytidelighet. Nevnte jeg øl?

En minne fra mine glanstider i Trondheim